av Anna Kvam

På hvilken måte kommer apokalyptisk retorikk til syne i skandinaviske bøker om klimakrisa? Og hva kan et slikt spørsmål fortelle oss om verkenes sjangertilhøriget?

av Anders Fjeld

Bare ved hjelp av illusjonenes verden og dens skjebnesvangre dobbeltgjengere kan mennesket, ifølge Clément Rosset, flykte fra sin urokkelige og meningsløse virkelighet.

av Johne Eide

Når eg les dikta til Olav H. Hauge, har eg ein klar oppleving av at dei har eit samband med stoiske tankar. Denne studien forsøker å svare på to spørsmål som har å gjere med forholdet mellom stoisismen og diktinga hans.

av Harald Langslet Kavli

Jens Oscar Jenssen har skrevet en tilgjengelig og god introduksjon om stoikerne. Boken drøfter flere av de store temaene innenfor det stoiske systemet, deriblant menneskesyn, fri vilje og determinisme, følelser, og hvordan vi bør møte døden.

av og Birgitte C. Huitfeldt

Kvinnekroppen er kun en illusjon og kjønns-kategoriene «kvinne/mann» skulle aldri ha blitt opprettet.

av Solveig Nygaard Selseth

Den nyoppstartede student-IT-bedriften Disputas AS fikk 1 million kroner fra Forskningsrådets studentordning STUD-ENT. Bedriften utvikler en nettplattform som skal tilby verktøy for kritisk tenkning og analyse av argumenterende tekst.

av Jakob Elster

Hvorvidt man bør «overlate etikken til etikere» avhenger ikke bare av om fagetikere faktisk er moralske eksperter. Det er også utfordringer knyttet til å vite hvilken etiker man skal lytte til.

av Karin Dirke

Hva er egentlig villsvinets plass i svensk historie, og hva kan det fortelle oss om forståelsen av villskap, tilhørighet og menneskers forhold til naturen?

av og Hans Fink

Den 3. oktober ville Philippa Foot ha fylt 100 år. For å markere dette, publiserer vi to bidrag som belyser Foot på ulikt vis.

av Hilde Vinje

«Én svale gjør ingen sommer», skrev Aristoteles. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller en kort stund er ikke nok til å gjøre oss lykkelige. Men hvis én dag ikke er nok, hvor mange dager trenger vi da?

Anbefalt lesning

av Stein Sundstol Eriksen

Hvordan bør populismen forstås? En rekke populismeteoretikere har forsøkt å definere dem som en retorisk form, der det sentrale kjennetegnet er motsetningen mellom folk og elite.

av redaksjonen

Salongen og Litteratur på Blå inviterer til samtale om Jürgen Habermas 6. oktober.

av Lisbeth Thoresen

I boka Hva er døden? ønsker Espen Gamlund og Carl Tollef Solberg å fortsette samtalen om døden som Per Fugelli startet.

av Drude von der Fehr

Teaterstykket Immanuel Kants siste dager anklages filosofen for mangel på forståelse for livets grunnlag. Selv om anklagene gjør inntrykk, hadde kunsten fortjent at Kant ble fremstilt som enn verdigere motstander.

av Astrid Grindeland

Filosofisk supplements andre utgave i 2020 har «litteraturens filosofi» som tema. Salongen har gleden av å viderebringe Astrid Grindelands oversettelse av og innledning til Lukians Til den som sa: «Du er en ordenes Prometheus»

av Hans Marius Hansteen

Seinast sidan den 6. august 1945 har politikken hatt metafysiske dimensjonar. Det er på tide å gjenoppdaga metafysikkens politiske dimensjon.

av Jorunn Jernsletten

Hvilken rolle har kofta som identitetsmarkør i samisk kultur? Med utgangspunkt i Paul Ricoeurs teori om narrativ identitet skriver Jorunn Jernsletten om plaggets historie de siste 100 årene i lys av fornorskning og revitalisering.

av Hannah Monsrud Sandvik

Ingrid-Andrea Gabrielsen fikk gullmedaljen i NM i filosofi 2020 med essayet «Søkenen etter bitene som mangler». Salongen har intervjuet Gabrielsen og viderebringer vinnerteksten.

av Dag Erik Berg

Oliver Marcharts nyeste bok Thinking antagonism. Political ontology after Laclau representerer en grundig analyse av Laclaus filosofiske anliggende og bidrag innenfor sosial og politisk teori.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…