Salongen - forside

ANMELDELSE: PRATIQUES D'EXPÉRIMENTATIONS

Det er ikke første gang den norske filosofen Anders Fjeld har skrevet om Jacques Rancière. I sin siste bok bidrar han med en nylesning og konkretisering av mange av Rancières mer abstrakte konsepter.

SALMAN RUSHDIE: ÅPENBARINGENS HIMALAYISKE HØYDER

Hvorfor ruver Himalaya så høyt i romanen Sataniske vers, og hva kan det fortelle oss om åpenbaring, blasfemi og religionskritikk?

GEORGE ORWELL: PATRIOT OG REVOLUSJONÆR SOSIALIST

Vi kjenner George Orwell fra hans spådommer og advarsler i gjennom litterære dystopier. Men vi kan også lære noe om han og den verdenden han beskriver fra resten av hans omfattende forfatterskap og liv.

RAPPORT FRA LABORATORIET

Frankenstein er ikke bare en fortelling om et fatalt, vitenskapelig eksperiment. Shelleys gotiske mesterverk handler om deg og meg – og planeten vi bor på.

«I HARMONI MED NATUREN»

Hva mente stoikerne om naturen og fri vilje? Det må vi forstå hvis vi skal få innsikt i hva de mente om etikken og veien til et godt liv. Det skriver Jens Oscar Jenssen i dette essayet.

DRILL BABY, DRILL

Mennesket skal ha kultivert sin karakter og sine dyder innenfor et organisert og politisk fellesskap for å utvikle evnen til å være rasjonelt motivert av gode grunner. Men hva sier vi i en brytningstid, hvor vi åpenbart ikke er så felles om verden som vi trodde vi var?

HÅPETS FILOSOFI, HÅPETS SOSIOLOGI?

Hvis vi skal forstå politiske ungdomsbevegelser, må vi også forstå hvor håpet deres kommer fra. Kan vi lære noe av hvordan filosofer undersøker håp?

STØTT SALONGEN!

STØTT OSS GJERNE MED ET VALGFRITT BELØP SLIK AT VI KAN FORTSETTE Å PRODUSERE GODE TEKSTER OM DE STORE SPØRSMÅLENE!

OMTALER

KUNSTEN VED STOISISMEN

I samarbeid med Salongen arrangerte Nasjonalmuseet en samtale om stoisismen og dens stadig aktuelle ideer om mennesket og dets liv. Ledet av Ragnhild Schaiger Folkestad, fortalte Jens Oscar Jenssen og Kjetil Røed inngående om Stoikernes tanker og forsøkte å knytte det an til samtiden.

KANT I STRIDEN OM YTRINGSFRIHET

Kants kontrovers med myndighetene gir oss et interessant tidsbilde av religionens betydning, men drar oss også inn i viktige spørsmål om forholdet mellom sensur, ytringsfrihet og opplysning.

HØYE SVEV OG DYPE DYKK HOS DAG SOLSTAD

Dag Solstads forfatterskap belyses gjennom det eksistensielle spennet mellom det høye, lette, og det lave, tunge i livet til noen utvalgte romanfigurer.

A(I)POKALYPSE MED FILOSOFISKE UNDERTONER

Jan Grue kaster seg inn i nisjesjangeren «filosofisk thriller» med en spennende og, om enn noe narrativt haltende, filosofisk interessant roman om løpsk teknologi.

KRAFTA I FORVANDLING

Korleis kan Ovids Metamorfoser fange dei komplekse forholda mellom makt og kultur i antikken, samstundes som dei gjev rom for moderne, feministiske tolkingar av gamle mytar?

FORNUFT OG FORDOMMER

Hvordan har sexistiske og rasistiske synspunkter fra kanoniserte filosofer preget filosofihistorien, og kan det være gode grunner til å inkludere slike tekster i studiet av filosofi?

ET ROSA FORSVAR FOR DET SUNNE SINNET

Hvorfor skal kvinner skjule sinnet sitt, mens menn kan bruke det til å utøve makt?

GAUPENS BLIKK I NATTENS MØRKE

Kan gaupens øyne være oss bekjente? Er gaupens forsvinning et triks eller et tap? Kan vi leve med gaupen, eller er gaupens avskjedigelse å forstå som tapet av noe som alltid har vært og for alltid vil bli fremmed?

KUNSTIG VENN, EKTE VENNSKAP?

Hva skjer egentlig når det sosiale kombineres med det teknologiske? Vinner vi noe eller taper vi noe? Og i så fall hva?

RØFFE GUIDER

INTERVJU

SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIEN

Det skal ikke mye innsats til for å oppdage at filosofihistorien i stor grad befolkes av menn, og at kvinner er i et klart mindretall i oversikter over filosofiens historie. Kan kvinners manglende plass i filosofihistorien betraktes som en form for sensur?

GJØR KUNNSKAP VONDT?

Kan mer kunnskap påføre verden mer vondt enn godt? I en verden der informasjonsflyten er større enn noen gang tidligere er spørsmålet høyaktuelt.

FILOSOFI, FRIHET OG LYDIGHET

Hva har kollektiv lydighet og politisk frigjøring med hverandre å gjøre? Det spørsmålet stilles for vinnerbidraget i årets utgave av norgesmesterskapet i filosofi. Salongen har gleden av å presentere et intervju med vinneren, samt vinnerbidraget i sin helhet.

Salongen - forside

ANMELDELSE: PRATIQUES D'EXPÉRIMENTATIONS

SALMAN RUSHDIE: ÅPENBARINGENS HIMALAYISKE HØYDER

GEORGE ORWELL: PATRIOT OG REVOLUSJONÆR SOSIALIST

RAPPORT FRA LABORATORIET

«I HARMONI MED NATUREN»

DRILL BABY, DRILL

HÅPETS FILOSOFI, HÅPETS SOSIOLOGI?

STØTT SALONGEN!

OMTALER

KUNSTEN VED STOISISMEN

KANT I STRIDEN OM YTRINGSFRIHET

HØYE SVEV OG DYPE DYKK HOS DAG SOLSTAD

A(I)POKALYPSE MED FILOSOFISKE UNDERTONER

KRAFTA I FORVANDLING

FORNUFT OG FORDOMMER

ET ROSA FORSVAR FOR DET SUNNE SINNET

GAUPENS BLIKK I NATTENS MØRKE

KUNSTIG VENN, EKTE VENNSKAP?

RØFFE GUIDER

GAYATRI SPIVAK - GRANSKING OG AVSLØRING

«TEKNOLOGISK MEDIERING»

KAREN BARADS AGENTIALE REALISME

SLAVOJ ŽIŽEK - VERDENS FARLIGSTE FILOSOF

HVA SKYLDER VI FRAMTIDEN?

SHEILA JASANOFF OG DEN VERKSAME VITSKAPEN

LUCE IRIGARAY - TENKNING OM KJØNN

APOFATISK MYSTIKK FRA MIDDELALDEREN TIL I DAG

PIERCE VAR FØRST!

CATHRINE MALABOU: Å MOTTA OG FREMBRINGE FORM

JACQUES RANCIÈRES VITENSKAPSPOLITIKK

FUTURISMEN: DEN FØRSTE AVANTGARDEN

ALAIN BADIOU: SANNHETENS FILOSOF

VAMPYRENS VANDRING GJENNOM HISTORIEN

PETER SINGER - EN KONTROVERSIELL TENKER

FRIDA KAHLO - KUNSTEN OG LIDELSEN

KUNSTIG INTELLIGENS OG ETIKK

MARTHA NUSSBAUM - EN RETTSFILOSOF

DEN ENAKTIVE TILNÆRMINGEN

PIERRE BOURDIEUS TEORI OM MAKT

IRIS MURDOCH - SKJØNNLITTERATUR OG FILOSOFI

HANS JONAS, TEKNOLOGI OG ETIKK

ACHILLE MBEMBE OG AVKOLONALISERINGENS DILEMMAER

AXEL HONNETHS SOSIALFILOSOFI

DONNA HARAWAY: Å FORTELLE VERDEN

ALAIN BADIOUS TAPTE VIRKELIGHET

SANDRA HARDING OG DEN FEMINISTISKE VIDENSKABSTEORI

HARTMUT ROSA OG MODERNITETSKRITIKK

INTERVJU

SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIEN

GJØR KUNNSKAP VONDT?

FILOSOFI, FRIHET OG LYDIGHET

FORSKNING

ET PESSIMISTISK ARGUMENT MOT ANTINATALISME

HVAD HAR FIKTION OG VIDENSKAB MED HINANDEN AT GØRE?

FRA SKINNENDE FASADE TIL MARKEDSØKONOMIENS MOTOR

HAR DU HØRT?

FRA ARKIVET

KREVER UTOPIENE PERFEKTE MENNESKER?

ARKAISK MODERNISME

I SANNHET Å VÆRE SEG SELV

SAMFUNNSENDRINGAR - TIL SKADE FOR HELSA?