Kategori - Search Results for: aristoteles

Egil A. Wyller til minne

Egil A. Wyller (1925-2021) døde 6. mars i år. Øyvind Rabbås har skrevet et minneord om hans liv og filosofiske arbeid.

Wollstonecraft og nakenhet i kunsten

Etter en tiårig innsamlingsaksjon har Mary Wollstonecraft blitt hyllet med egen statue. Kunsteren Maggi Hambling har laget en avkledd statue, som heller enn å portrettere Wollstonecraft, viser «everywoman». «A wet dream of a woman», sier kritikerne, som forventa noe helt annet.

Femina sum, ergo cogito

Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers «Om kvinnelig filosofi» fra Klassekampen 16. januar 2021. Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med.

Filosofihistorie som læringsprosess (2)

Som sosialfilosof er Habermas i mindre grad interessert i troens dogmatiske innhold enn hva han er i dens livsorienterende kraft, og at den derigjennom virker sosialt integrerende.

Kort og klart om stoikerne

Jens Oscar Jenssen har skrevet en tilgjengelig og god introduksjon om stoikerne. Boken drøfter flere av de store temaene innenfor det stoiske systemet, deriblant menneskesyn, fri vilje og determinisme, følelser, og hvordan vi bør møte døden.

Philippa Foot, liv og værk

Den 3. oktober ville Philippa Foot ha fylt 100 år. For å markere dette, publiserer vi to bidrag som belyser Foot på ulikt vis.

Svaler og dager

«Én svale gjør ingen sommer», skrev Aristoteles. Slik er det også med lykken, mente han: Én dag eller en kort stund er ikke nok til å gjøre oss lykkelige. Men hvis én dag ikke er nok, hvor mange dager trenger vi da?

Tenk hvis Kant hadde fått komme til orde

I teaterstykket Immanuel Kants siste dager anklages filosofen for mangel på forståelse for livets grunnlag. Selv om anklagene gjør inntrykk, hadde kunsten fortjent at Kant ble fremstilt som enn verdigere motstander.

Tenkning og metafor

I Tenkning og metafor undersøker Hans Blumenberg forholdet mellom metaforer og begreper, og argumenterer for at det finnes absolutte metaforer som ikke kan erstattes av logiske begreper.

Klander som sint protest

ESSAY: Klander og sinne blir ofte sett på som uvelkomne responser på moralske overtramp; denne teksten forsvarer klander som sint protest og påpeker den viktige rollen klander og sinne spiller i våre moralske liv.

Vi bruker cookies for å kunne tilby deg en best mulig opplevelse. Les mer…