Språklige uenigheter
Er kjønnsdebatten en språklig uenighet? Hvordan forklarer vi i så fall det store engasjementet knyttet til dette temaet?
Publisert
Sist oppdatert
Deler av kjønnsdebatten – diskusjonen om hvilke kjønnskategorier som finnes, og omfanget av disse – ser ut til å bunne ut i en «rent språklig» uenighet.1 Den ene parten legger til grunn for sitt standpunkt et binært-biologisk begrep om kjønn.2 Den andre parten legger til grunn et funksjonelt kjønnsbegrep.3 Uenigheten mellom dem handler om hvorvidt begrepet vårt om kjønn refererer til biologisk kjønn ved fødsel, eller om det også innbefatter kjønnsidentitet. Diskusjonen bunner altså ut i en uenighet om meningen til begrepet kjønn, og er dermed «rent språklig».
Siden partene til en språklig uenighet strengt tatt ikke er uenige – begge kan ha rett gitt sin tolkning av begrepet – er en slik diskusjon i utgangspunktet uinteressant. En slik diskusjon burde enkelt kunne løses ved å bruke ulike ord for ulike tolkninger av begrepet. Når det gjelder debatten om kjønn kunne den da tenkes å bli løst gjennom et terminologisk skille mellom biologisk og sosialt kjønn – slik man på engelsk skiller mellom «sex» og «gender». Erfaringsmessig vet vi så klart at dette ikke nødvendigvis løser konflikten, og nettopp derfor ser det ut til at noe mer må stå på spill her.
Jeg vil i det følgende argumentere for at deler av kjønnsdebatten kan forstås som en normativ uenighet om hva slags mening kjønnsbegrepene våre bør tillegges. Den normative tolkningen viser hvordan slike diskusjoner, til tross for å være «rent språklige», likevel er substansielle. Ideen er at denne innsikten kan bidra til å rydde opp og dempe konfliktnivået i deler av kjønnsdebatten. For en normativ diskusjon kan løses pragmatisk: Begge parter kan nå argumentere direkte for hvorfor nettopp deres tolkning av begrepet bør vinne frem. I stedet for å snakke forbi hverandre kan uenigheten heller bli forsøkt løst gjennom en vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene av hvert forslag opp mot hverandre. På bakgrunn av dette kan vi foreta en evaluering av hvilket begrep som samlet sett kommer best ut.
Gitt en normativ forståelse av språklige uenigheter kan vi da – heller enn å krangle om merkelapper på ting – nærme oss dette aspektet ved kjønnsdebatten på en løsningsorientert måte.
Hva har begreper som kjønn og melk til felles?
For å få bedre grep om hva forslaget mitt går ut på, la oss ta et annet eksempel på en språklig uenighet som kan løses på lignende vis. Diskusjonen vi de senere årene har hatt om begrepet melk kan strukturelt sett ansees som analog til diskusjonen om kjønn. Debatten kommer i kjølvannet av at det er dukket opp en rekke ikke-animalske produkter på melkehylla i butikken – produkter som oppfyller funksjonen til tradisjonell ku-melk (man kan ha dem i grøten eller i kaffen for eksempel) men som er lagd på havre, soyabønner, ris, osv. Dette har ført til en diskusjon om hva «melk» egentlig betyr. Hva slags produkter referer begrepet til?
På den ene siden kan man argumentere for at «melk» utelukkende referer til noe animalsk. For eksempel kan man legge til grunn en teori om mening hvor våre begreper plukker ut naturlige typer eller kategorier av ting via deres essensielle egenskaper4 og argumentere for at animalsk opphav er et essensielt kjennetegn for melk. På den andre siden kan man argumentere for at «melk» også inkluderer produkter som er ikke-animalske. Her kan man ta utgangspunkt i teorier hvor meningen til våre begreper forstås funksjonelt5 og peke på at tradisjonell, animalsk melk allerede inkluderer mange ulike produkter (ku-melk, geite-melk, kulturmelk, sjokomelk osv.). Da disse både ser og smaker ulikt, og har ulike funksjoner, er det ikke lett å peke på hva essensen til melk er. Derfor kan man argumentere for at meningen til dette begrepet ser ut til delvis å avhenge av hva funksjonen til melk er i et gitt samfunn, og vise til at også for eksempel havremelk, i visse samfunn, oppfyller den funksjonen.
Det virker som begge partene til denne diskusjonen forstår hva den andre parten mener med sin bruk av ordet melk. Det vil si, partene har et begrep om melk både som noe rent animalsk eller som noe bredere, funksjonelt. Det man er uenige om, er hvilke produkter som faller inn under merkelappen «melk». Og siden vi ikke har tilgang på ekstern fakta om hva som i metafysisk forstand er melk – uavhengig av begrepet som legges til grunn – fremstår en slik uenighet «rent språklig» og i utgangspunktet uinteressant.
Men her kommer den foreslåtte måten å forstå språklige uenigheter på oss til unnsetning. For vi kan forstå diskusjonen som en normativ uenighet om hva «melk» bør bety. Og dette muliggjør i sin tur en pragmatisk løsning på debatten. Med tanke på å minimere avhengigheten vår av animalske produkter – av for eksempel dyreetiske eller miljøhensyn – ville det kunne være fruktbart å godta en bredere bruk av begrepet. Så med mindre det finnes tungtveiende grunner til at betydningen av «melk» bør begrenses til rent animalske produkter bør kanskje den funksjonelle betydningen vinne frem.
Kjønn – bestemt av funksjon eller biologi?
I likhet med den animalske forståelsen av melk, har vi tradisjonelt sett også tenkt at et binært biologisk begrep om kjønn deler inn verden på en naturgitt måte – altså, uavhengig av menneskelige intensjoner og sosiale praksiser.7 Og i det siste har vi fra ulike hold fått høre at våre kjønnsbegreper utelukkende refererer til disse to biologiske kategoriene. Altså, i likhet med animalsk melk, skal også begrepet vårt om kjønn reduseres til sin naturvitenskapelige betydning.
Problemet er bare at det ikke er enighet om en slik begrepsreduksjon. Som «melk» kan også «kjønn» defineres funksjonelt. Det vil si at selv om vårt binære begrep om kjønn skulle vise seg å peke ut naturlige biologiske kategorier, betyr ikke det at vårt begrep om kjønn nødvendigvis må begrenses til disse kategoriene. Her er man uenige. Som i eksempelet med «melk» virker det som partene også her forstår hverandres begrep om kjønn. Begge parter godtar at det finnes ulike måter å forstå kjønn på – som rent biologisk eller også funksjonelt bestemt – og har begge to sånn sett rett, gitt sin tolkning av begrepet. Det virker derfor ikke som å være en substansiell uenighet her: Uenigheten bunner heller ut i at man tillegger ulik betydning til det samme ordet, og er altså «rent språklig».
Mot en substansiell kjønnsdebatt
Betyr det at kjønnsdebatten, forstått slik, er uten substans? Den foreslåtte måten å forstå språklige uenigheter på – at de dreier seg om hva begrepene våre bør bety – kan hjelpe oss også her. Gitt en slik forståelse kan uenigheter være «rent språklige» og likevel substansielle. Anerkjenner man uenigheten som grunnleggende normativ åpner dette også for en mulig pragmatisk løsning av debatten. En naturlig måte å gå frem på vil da være å gjennomføre en analyse av de samfunnsmessige fordelene og ulempene ved de ulike tolkningene av begrepet, måle disse opp mot hverandre, og så foreta en vurdering av hvilket forslag som samlet sett kommer best ut. Til forsvar for et binært biologisk begrep om kjønn kan man da trekke frem en del praktiske fordeler, som en problemfri klassifisering av OL-utøvere eller inndeling av offentlige toaletter. Måler man disse opp mot de etiske fordelene ved en bredere, funksjonell bruk av begrepet, ser det for meg likevel ut til at sistnevnte vinner frem.
Noter
- Slik jeg ser det er det to overordnede debatter her, og det kan være nyttig å holde dem adskilt. Den ene dreier seg primært om biologi, om hvorvidt det finnes kun to eller også flere typer biologisk kjønn. Den andre handler om vårt begrep om kjønn, hovedsakelig om hvilket av to kjønnsbegrep – biologisk kjønn («sex») og sosialt kjønn («gender») – er det riktige eller primære begrepet. Det er kun sistnevnte debatt jeg prøver å ta del i her, ikke fordi jeg tenker at den debatten er viktigere, men fordi førstnevnte nok helst bør overlates til biologene selv.
- Kjetil Rolness, J.K Rowling og Donald Trump kan alle nevnes som eksempler på personer som offentlig har tatt til orde for et binært-biologisk kjønnsbegrep (uten å insinuere at deres holdninger til kjønnsdebatten bør ses i sammenheng utover akkurat det).
- Her tenker jeg først og fremst på dem som, heller enn å forstå språklig mening som noe som er hugget i stein, åpner opp for at begreper kan forbedres (jf. Hermann Cappelen, Fixing Language: An Essay on Conceptual Engineering. Oxford University Press, 2018) og som på bakgrunn av det argumenterer for at kjønn bør defineres funksjonalistisk heller enn biologisk, jf. Sally Haslanger, “Gender and Race: (What) Are They? (What) Do We Want Them to Be?,” Noûs 34, no. 1 (2000): 31–55; Sally Haslanger, “Theorizing with a Purpose: The Many Kinds of Sex,” i Natural Kinds and Classification in Scientific Practice, red. Catherine Kendig (Abingdon Oxon; La Vergne: Routledge Taylor & Francis Group, 2016), 129–45. Også verdt å nevne her er de som ser på kjønn som noe man gjør, fremfor noe man er, jf. Judith Butler, “Performative Acts and Gender Constitution,” Theatre Journal 40, no. 4 (1988): 520
- Saul Kripke, Naming and Necessity (Cambridge, MA: Harvard University Press, 1980) og Hilary Putnam, “The Meaning of ‘Meaning,’” i Philosophical Papers, vol. 2, Mind, Language and Reality (Cambridge: Cambridge University Press, 1975), 215–271.
- Tyler Burge, Individualism and the Mental (Chicago: University of Chicago Press, 1979), 73; Haslanger, “Gender and Race,” 40; Haslanger, “Theorizing with a Purpose,” 135.
- Hvorvidt dette er en riktig måte å forstå biologisk kjønn på er det som nevnt også uenighet om, og denne debatten er på ingen måte rent språklig. Men la meg for ordens skyld legge den til side her og rett og slett anta binært biologisk kjønn.
Referanser
Burge, Tyler. “Individualism and the Mental.” Midwest Studies in Philosophy 4, no. 1 (1979): 73–121.
Butler, Judith. “Performative Acts and Gender Constitution: An Essay in Phenomenology and Feminist Theory.” Theatre Journal 40, no. 4 (1988): 519–53.
Cappelen, Herman, Fixing Language: An Essay on Conceptual Engineering. Oxford: Oxford University Press, 2018.
Haslanger, Sally. “Gender and Race: (What) Are They? (What) Do We Want Them to Be?” Noûs 34, no. 1 (2000): 31–55.
———. “Theorizing with a Purpose: The Many Kinds of Sex.” In Natural Kinds and Classification in Scientific Practice, edited by Catherine Kendig, 129–45. Abingdon Oxon; La Vergne: Routledge Taylor & Francis Group, 2016.
Hjortland, Ole Thomassen. “Disagreement about Logic.” Inquiry 65, no. 6 (2022): 660–82.
Kripke, Saul. Naming and Necessity. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1980.
Putnam, Hilary. “The Meaning of ‘Meaning.’” In Philosophical Papers, Vol. 2: Mind, Language and Reality, edited by Hilary Putnam, 215–71. Cambridge: Cambridge University Press, 1975.
