SKJERVHEIMSEMINARET OPPSUMMERT 

Skjervheimseminaret har blitt arrangert 24 ganger siden det første i 1996, og tar opp aktuelle spørsmål fra samfunnsdebatten, kultur, politikk og åndsliv. Formålet med seminaret er å markere og videreføre arbeidet til filosof og samfunnsdebattant Hans Skjervheim (1926-1998), som selv var til stede på første seminar i 1996. 

Seminaret består av foredrag, ordskifte, uformelle samtaler og kulturelt påfyll som holder diskusjonen gående fra morgen til kveld. Det skal være åpent for alle, og samler cirka 200 deltakere årlig. Målgruppen er spesielt personer med ansvar for krevende samfunnsoppgaver, men også studenter har blitt oppfordret til å delta og kan søke stipend som dekker seminarutgifter, opphold og måltider. 

Formålet med seminaret er å gi rom for ettertenksom refleksjon og gode samtaler. I 2023 var temaet klasse og solidaritet – to begreper som det har blitt nokså taust om – kan det tenkes at de har blitt utdaterte? For å undersøke dette spørsmålet inviterte arrangørene flere kloke hoder, blant annet Torbjørn Røe Isaksen, Maria Berg Reinertsen og Simen Sætre. 

Er klassebegrepet utgått på dato?

Kan vi snakke om klasse og klasseskiller på samme måte som før, eller er det andre hierarkier og maktstrukturer som regjerer? Hvem kan sies å være en del av arbeiderklassen? Er vi for abstrakte når vi snakker om klasse, og baserer vi oss for mye på økonomi og statistikk?

Salongen ankom lørdag formiddag, ved starten av ordskifte etter innlegg av Røe Isaksen og Marte Marthinsen. Stegene i klassereisen er ikke de samme som de en gang var, påpeker Marthinsen. Røe Isaksen trekker frem at her i landet betaler den norske middelklassen skatt til seg selv – i motsetning til i USA, hvor skatten gjerne går til goder for andre. Det viktigste spørsmålet for middelklassen blir dermed kvaliteten på det man får igjen for den. 

Hvem kan slåss mot systemet, og hvem kan ikke? En seminardeltaker savner maktperspektivet, og lurer på hvorfor NAV-skandalen ikke nevnes. Marthinsen og Røe Isaksen syntes NAV-klienter gir et interessant perspektiv, ettersom de verken passer inn på høyresiden eller i sosialdemokratiet som har arbeid som kjerne. Makt er nettopp det å se på folk i klasser, mener Marthinsen. En psykologistudent trekker frem innvandringsperspektivet. Hvordan ser solidarisk integrering ut i Norge fremover?

– Man er vel konservativ enten man er sosialdemokrat eller høyremann, påpekes det. «Konservativ er lik moderat og pragmatisk». Det ville være interessant å invitere noen som befinner seg litt lenger ute på det politiske spekteret. Hva ville en representant fra Rødt sagt om begrepene klasse og solidaritet?

Lakseeventyr, laksemareritt og sentrum-periferi

Skjervheimprisen blir delt ut hvert år under seminaret, til en person som har markert seg med sterkt samfunnsengasjement i Skjervheim sin ånd, og som har vist mot og utholdenhet i samfunnsspørsmål som ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet, eller bidrar med nye og viktige perspektiver. Dette kan være gjennom bidrag til den offentlige debatten, eller gjennom lokale og ubyråkratiske tiltak utenfor sentralt drevne offentlige systemer. 

Vinneren av Skjervheimprisen 2023 er sakprosaforfatter og tidligere journalist i Morgenbladet Simen Sætre. 

Vinnerens foredrag, som fant sted på søndagen, åpner med en Powerpoint-slide som viser en sushibit. Hvorfor bruker vi plutselig laks til alt mulig, spør Sætre, og forklarer at japanere i utgangspunktet aldri ville valgt å putte laks i sushien sin – og at den ikke egentlig er oransje. Slik begynner et opplysende og avslørende foredrag om lakseskatt, norsk laksereklame rettet mot japanske husmødre, avl, lakselus, forskningsfrihet, «the world’s youngest billionaires» og uklare institusjonelle og politiske skiller. Kan politikere engasjere seg i laksepolitikk og samtidig eie aksjer i næringen? Er det greit at en laksemillionær er varaordfører? Kan nestleder i FrP også jobbe som lakselobbyist? 

Det finnes to parallelle historier om lakseoppdrett, forklarer Sætre. På den ene siden har vi glansbildet, lakseeventyret, det næringen ønsker vi skal se. Vi snakker nasjonalromantiske videoer med vakker natur, verdiskaping i distriktene, bruk av den frie, ville naturen. I disse historiene er lakseoppdretten knyttet til bærekraft, små lokalsamfunn og en retorikk om at oppdrettslaks skal mette verden – når det egentlig kan sies at sultne mennesker og oppdrettslaksen konkurrerer om den samme maten. På en annen side har vi fått mer og mer kritikk av laksenæringen, både fra organisasjoner, engasjerte politikere og folk flest. Mange mener at næringen er både grådig og korrupt, og at oppdrettsfisk ikke bare er dyreplageri, men også miljøskadelig. 

Vi kan snakke om klasse når vi snakker om debatten rundt lakseskatten og laksenæringen generelt, og for eksempel se på forholdet mellom arbeidere og eiere, hvem som tjener mest, hvor pengene går. Men laksedebatten er først og fremst en sentrum-perfieri-debatt med et sterkt kystopprør. 

Folk som handler på samme nærbutikk og ofte har noenlunde lik utdanning står sammen mot de skatte-positive kaffelattedrikkerne på Grünerløkka, påpeker Sætre. Penger fra laksenæringen går gjerne til å støtte opp mot lokale tiltak, som utbygging av idrettshaller. Lakseskatten regnes som en trussel mot Distriks-Norge, med retorikk som «Nå slukkes lysene blant kysten» og «Kniv i ryggen på små bedrifter». Tar man derimot en titt på anonyme meningsmålinger fra landets laksekommuner, ser vi at flertallet i tre av ni av Norges største laksekommuner er tilhengere av lakseskatten. Narrativet om kystopprør representerer ikke nødvendigvis folket selv. 

Velferdsstaten, arbeidere og innvandring

Gulraiz Sharif debuterte som forfatter i 2020 med romanen Hør her’a, og jobber ellers som lærer. Faren kjørte lastebiler på Voss for 20 år siden «og nå er sønnen på samme vei for å snakke om boken sin på selveste Skjervheimseminaret», spøker han. Vi møter ham i samtale med Lena Lindgren om klasse og utenforskap i litteraturen. Her kommer vi inn på temaer som arbeidsinnvandring, læreryrket, interseksjonalitet og Oslo Vest versus Øst. I 2021 feiret vi 50 år med pakistansk arbeidsinnvandring, og Sharif og Lindgren snakker om en kultur med hardarbeidende mennesker med smittende arbeidsmoral og yrkesstoltet, som har gjort alt annet enn å «snylte på velferdsstaten». 

Vinneren av Skjervheimprisen 2022 var Ole Thorstensen, tømrer og forfatteren bak boken En snekkers dagbok, om arbeid, hverdagen og det manuelle arbeidets status i Norge. Han bidrar også på årets seminar, og i møte med Gulraiz Sharif oppstår en interessant samtale om solidaritet, arbeidere og innvandring. Thorstensen mener begrepet solidaritet innebærer en gjensidig transaksjon og en felles forståelse for hvordan vi har det. – Hvis ikke er det veldedighet, og det er noe annet enn solidaritet. I gode øyeblikk er solidaritet empati omsatt i handling. Solidaritet er ikke et vidundermiddel eller medisin. Vi får ikke mer ut av det enn vi putter inn, noe velferdsstaten er et eksempel på, påpeker han.

Thorstensen hevder at innvandrerminoriteter er mye mer representert i litteraturen og kulturen generelt sammenlignet med de fra de laveste klassene i samfunnet.

 – Det er jo ikke så mange med lav utdannelse som skriver bøker. Han anerkjenner samtidig at det interseksjonelle – for eksempel det faktum at Sharif har innvandrerforeldre – skaper litt krøll i det typiske klassehierarkiet. 

Hva er neste steg i risen, når klassereisen er fullført? Hva med neste generasjon? Sharif mener det er for få lærere og for mange leger blant norsk-pakistanere. «Vil det komme en roman om utroskap og proseccodrikking?» spøker han. «Når jeg ser på kidsa mine setter jeg stor pris på sosialdemokratiet og velferdsstaten. Neste steg i reisen er å sette pris på denne». 

En helg med den gode samtalen

Foredrag, samtaler og ordskifte fant sted i hotellets flotte oppholdsrom, med heldekkende vinduer og storslått utsikt over Nærøydalen. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor tallrike diktere – blant annet lokale Per Sivle– og malere har latt seg inspirere av dette landskapet som både inspirerer og distraherer; får deg til å drømme deg bort i det evige men også forsterker forholdet til det nære, det lokale, naturen og med dét samfunnsdebatten og politikken.

Mellom foredrag og samtaler var det lagt inn god tid til ordskifte, som er egne, romslige punkter på programmet. Her får seminardeltakere stille seg opp i rekke foran mikrofonen og komme med spørsmål og kommentarer som siden besvares systematisk av foredragsholderne og paneldeltakerne. Disse ordskiftene er en av seminarets sterkeste sider, og viser høy kompetanse, kritisk tenkning og verdifull og variert erfaring hos seminardeltakerne. 

Ordskiftet tar nye former og fortsetter i spisesalen, i kaffe- og svelepausene, på omvisning på Stalheim folkemuseum, og på fjellturene, for de som utnytter pausene til å prøve seg på en av de mange stiene som starter ved Stalheim hotell. Samtalegleden hersker blant deltakerne, uavhengig av yrke og bakgrunn, og er det noe som er i Skjervheim sin ånd, så er det nettopp denne. 

Det hadde vært fint å få snakket enda mer om solidaritet på tvers av landegrenser, og om vår økende avhengighet av det internasjonale. Maria Berg Reinertsen, omtalt som en av landets mest kreative økonomiformidlere, holdt et fint foredrag om Piketty og ulikhet, hvor det internasjonale perspektivet kom frem. Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker Norge, skulle egentlig holde foredraget «Aktivisme for global solidaritet», men måtte dessverre avlyse. Dette foredraget ville nok være spesielt interessant med tanke på situasjonen som skulle oppstå i Midtøsten bare en knapp måned etter seminaret. Med krigen mellom Israel og Hamas og den humanitære krisen i Gaza, ser vi et verdenssamfunn som har vært svært splittet, men dels også stått usedvanlig forent med sivile og for den palestinske frigjøringskampen. Seminartemaene solidaritet og ulikhet markerer seg dermed som to spesielt relevante begreper i endring. 

Skjervheimseminaret koster litt, i hvert fall hvis man ønsker den fulle opplevelsen med både måltider og overnatting på Stalheim hotell. Stipendordningen for studenter er derfor veldig fin. Det var en god og inkluderende gjeng med studenter i 2023, så er du student og nysgjerrig på Skjervheimseminaret vil vi absolutt oppfordre deg til å søke!

Hold deg oppdatert om fremtidige seminar her.