Salongen - forside

NM I FILOSOFI: ER VI BESATT AV BILDER?

Årets vinner av NM i filosofi, Elias Wood Hegdal, reflekterer over bildenes rolle i dagens samfunn. I dette intervjuet spør vi norgesmesteren hva han tenker om seieren, og hvilke refleksjoner han har rundt teksten.

DRILL BABY, DRILL

Mennesket skal ha kultivert sin karakter og sine dyder innenfor et organisert og politisk fellesskap for å utvikle evnen til å være rasjonelt motivert av gode grunner. Men hva sier vi i en brytningstid, hvor vi åpenbart ikke er så felles om verden som vi trodde vi var?

HÅPETS FILOSOFI, HÅPETS SOSIOLOGI?

Hvis vi skal forstå politiske ungdomsbevegelser, må vi også forstå hvor håpet deres kommer fra. Kan vi lære noe av hvordan filosofer undersøker håp?

Å FORBEDRE SEG MED STOIKERNE

Salongen arrangerer en samtale i samarbeid med Nasjonalmuseet. Onsdag 21. mai kan du høre en samtale om stoisisme i dag, med Kjetil Røed, Jens Oscar Jenssen og Ragnhild Schiager Folkestad.

FORNUFT OG FORDOMMER

Hvordan har sexistiske og rasistiske synspunkter fra kanoniserte filosofer preget filosofihistorien, og kan det være gode grunner til å inkludere slike tekster i studiet av filosofi?

KANT I STRIDEN OM YTRINGSFRIHET

Kants kontrovers med myndighetene gir oss et interessant tidsbilde av religionens betydning, men drar oss også inn i viktige spørsmål om forholdet mellom sensur, ytringsfrihet og opplysning.

HØYE SVEV OG DYPE DYKK HOS DAG SOLSTAD

Dag Solstads forfatterskap belyses gjennom det eksistensielle spennet mellom det høye, lette, og det lave, tunge i livet til noen utvalgte romanfigurer.

STØTT SALONGEN!

STØTT OSS GJERNE MED ET VALGFRITT BELØP SLIK AT VI KAN FORTSETTE Å PRODUSERE GODE TEKSTER OM DE STORE SPØRSMÅLENE!

OMTALER

A(I)POKALYPSE MED FILOSOFISKE UNDERTONER

Jan Grue kaster seg inn i nisjesjangeren «filosofisk thriller» med en spennende og, om enn noe narrativt haltende, filosofisk interessant roman om løpsk teknologi.

KRAFTA I FORVANDLING

Korleis kan Ovids Metamorfoser fange dei komplekse forholda mellom makt og kultur i antikken, samstundes som dei gjev rom for moderne, feministiske tolkingar av gamle mytar?

MANGFOLDIGE GRENSEOVERSKRIDELSER I SVARTMETALL

Norske kulturinstitusjoner formidler svartmetall som et motkulturelt fenomen, men klarer ikke å fange politiske og filosofiske grenseoverskridelser som er vesentlige for både sjangeren og tiden vi lever i.

#TRADWIVES, #SOFTGIRLS OG AMBIVALENSEN I KJØNNEDE ERFARINGER

Er feminitets-nostalgien til hinder for dagens kvinnekamp, eller kan den også by på muligheter for solidaritet?

UNDRING OG STORE SPØRSMÅL

Wonderful World er den nordiske festivalen for formidling av vitenskap og filosofi. I år arrangeres festivalen for tredje gang på Tou i Stavanger 28. – 31. mai. Deler av programmet er klart – er du?

ET ROSA FORSVAR FOR DET SUNNE SINNET

Hvorfor skal kvinner skjule sinnet sitt, mens menn kan bruke det til å utøve makt?

GAUPENS BLIKK I NATTENS MØRKE

Kan gaupens øyne være oss bekjente? Er gaupens forsvinning et triks eller et tap? Kan vi leve med gaupen, eller er gaupens avskjedigelse å forstå som tapet av noe som alltid har vært og for alltid vil bli fremmed?

KUNSTIG VENN, EKTE VENNSKAP?

Hva skjer egentlig når det sosiale kombineres med det teknologiske? Vinner vi noe eller taper vi noe? Og i så fall hva?

HVA ER «TEKNOLOGISK MEDIERING»?

Hva er de filosofiske implikasjonene av teknologiens tosidighet?

RØFFE GUIDER

INTERVJU

SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIEN

Det skal ikke mye innsats til for å oppdage at filosofihistorien i stor grad befolkes av menn, og at kvinner er i et klart mindretall i oversikter over filosofiens historie. Kan kvinners manglende plass i filosofihistorien betraktes som en form for sensur?

GJØR KUNNSKAP VONDT?

Kan mer kunnskap påføre verden mer vondt enn godt? I en verden der informasjonsflyten er større enn noen gang tidligere er spørsmålet høyaktuelt.

FILOSOFI, FRIHET OG LYDIGHET

Hva har kollektiv lydighet og politisk frigjøring med hverandre å gjøre? Det spørsmålet stilles for vinnerbidraget i årets utgave av norgesmesterskapet i filosofi. Salongen har gleden av å presentere et intervju med vinneren, samt vinnerbidraget i sin helhet.

Salongen - forside

NM I FILOSOFI: ER VI BESATT AV BILDER?

DRILL BABY, DRILL

HÅPETS FILOSOFI, HÅPETS SOSIOLOGI?

Å FORBEDRE SEG MED STOIKERNE

FORNUFT OG FORDOMMER

KANT I STRIDEN OM YTRINGSFRIHET

HØYE SVEV OG DYPE DYKK HOS DAG SOLSTAD

STØTT SALONGEN!

OMTALER

A(I)POKALYPSE MED FILOSOFISKE UNDERTONER

KRAFTA I FORVANDLING

MANGFOLDIGE GRENSEOVERSKRIDELSER I SVARTMETALL

#TRADWIVES, #SOFTGIRLS OG AMBIVALENSEN I KJØNNEDE ERFARINGER

UNDRING OG STORE SPØRSMÅL

ET ROSA FORSVAR FOR DET SUNNE SINNET

GAUPENS BLIKK I NATTENS MØRKE

KUNSTIG VENN, EKTE VENNSKAP?

HVA ER «TEKNOLOGISK MEDIERING»?

RØFFE GUIDER

GAYATRI SPIVAK - GRANSKING OG AVSLØRING

«TEKNOLOGISK MEDIERING»

KAREN BARADS AGENTIALE REALISME

SLAVOJ ŽIŽEK - VERDENS FARLIGSTE FILOSOF

HVA SKYLDER VI FRAMTIDEN?

SHEILA JASANOFF OG DEN VERKSAME VITSKAPEN

LUCE IRIGARAY - TENKNING OM KJØNN

APOFATISK MYSTIKK FRA MIDDELALDEREN TIL I DAG

PIERCE VAR FØRST!

CATHRINE MALABOU: Å MOTTA OG FREMBRINGE FORM

JACQUES RANCIÈRES VITENSKAPSPOLITIKK

FUTURISMEN: DEN FØRSTE AVANTGARDEN

ALAIN BADIOU: SANNHETENS FILOSOF

VAMPYRENS VANDRING GJENNOM HISTORIEN

PETER SINGER - EN KONTROVERSIELL TENKER

FRIDA KAHLO - KUNSTEN OG LIDELSEN

KUNSTIG INTELLIGENS OG ETIKK

MARTHA NUSSBAUM - EN RETTSFILOSOF

DEN ENAKTIVE TILNÆRMINGEN

PIERRE BOURDIEUS TEORI OM MAKT

IRIS MURDOCH - SKJØNNLITTERATUR OG FILOSOFI

HANS JONAS, TEKNOLOGI OG ETIKK

ACHILLE MBEMBE OG AVKOLONALISERINGENS DILEMMAER

AXEL HONNETHS SOSIALFILOSOFI

DONNA HARAWAY: Å FORTELLE VERDEN

ALAIN BADIOUS TAPTE VIRKELIGHET

SANDRA HARDING OG DEN FEMINISTISKE VIDENSKABSTEORI

HARTMUT ROSA OG MODERNITETSKRITIKK

INTERVJU

SENSURERTE KVINNER I FILOSOFIEN

GJØR KUNNSKAP VONDT?

FILOSOFI, FRIHET OG LYDIGHET

FORSKNING

ET PESSIMISTISK ARGUMENT MOT ANTINATALISME

HVAD HAR FIKTION OG VIDENSKAB MED HINANDEN AT GØRE?

FRA SKINNENDE FASADE TIL MARKEDSØKONOMIENS MOTOR

HAR DU HØRT?

FRA ARKIVET

KREVER UTOPIENE PERFEKTE MENNESKER?

ARKAISK MODERNISME

I SANNHET Å VÆRE SEG SELV

SAMFUNNSENDRINGAR - TIL SKADE FOR HELSA?